Etterisolere yttervegg 5cm

Etterisolering – ulike metoder

Eldre hus kan være trekkfulle og kalde. Mange ønsker derfor å se på muligheten av å isolere huset bedre. Spesielt når kulden setter inn og prisen på varme spretter opp,   Jeg vil si med en gang at etterisolering og påforing med isolasjon først og fremst gir bedre komfort. Men det er ikke snillt mot lommeboken.  Jeg vil derfor anbefale at dette først gjøres når kledningen likevel skal skiftes.  

Forskjellige hus er bygd med forskjellige byggeteknikker og det må derfor taes forskjellige hensyn for å bevare husets integritet.  Ikke alle hus kan etterisoleres, men de fleste kan påfores med isolasjon.

Hva betyr

• Etterisolering – er når du enten bytter, reparerer eller blåser inn isolasjon i fakk der det er plass for det.
• Påforing med isolasjon – Er når du forer ut innerveggen fra stender eller tilsvarende og isolerer dette.  Da får du en tykkere seksjon med isolasjon.

Ønsker du en rimeligere måte bedre varmekomforten så kan du vurdere å etterisolere på loft. Enten med å legge 10-20cm ekstra isolasjon eller ved å få et firma som blåser isolasjonen inn.  Les Bytte tak på gammelt hus

For å si det litt enkelt så virker fysikken slik at byggets største fiende er fukt.  Fukten ønsker å gå samme retning som varmen.  Går varmen lett ut så vil også fukten gå lett ut.  Bremser du varmen fra å komme ut av vegg eller tak (klimaskallet) så bremser du også fukt fra å komme ut i lik grad.  Dette prinsippet legger grunnlaget for en del utfordringer og medfølgende løsninger med å etterisolere.  

Klimaskallet

Når du skal etterisolere yttervegg 5cm så må du forstå oppbyggingen av klimaskallet. Nye boliger har et klimaskall som, når det bygges riktig, skal hindre fukt fra å skape problemer.  Dette er ikke alltid lett å oppnå i eldre hus.  Klimaskallet skal stoppe fuktig inneluft fra å komme inn i isolasjonen med dampsperre. Deretter skal det ha et pustende lag ytterst, kalt vindsperre, for å fjerne fukt som allikevel har kommet inn. Fukt fra inneluft som av forskjellige grunner klarer å komme inn i isolasjonen vil kondensere ved utvendige temperaturer under null grader. kondensert vann inne i veggen kan i større mengder lage mugg, lukt og skader både på interiør og konstruksjon.

Det er noen utfordringer med å etterisolere eldre hus som fordrer at du bruker kvalifiserte fagfolk.  Det skal ikke gjøres mye feil før du får nye problemer når du ikke kan faget. Ved påforing med isolasjon på yttervegg så vil jeg anbefale at det gjøres når det likevel må skiftes kledning. 

Vanlige feil og mangler i klimaskallet

Når du opplever lukt, trekk og mangel på komfort i eldre hus kan dette skyldes feil eller mangler i klimaskallet. Følgende er de vanligste feil jeg som fagmann finner i eldre hus.

Innvendig vegg

• Manglende dampsperre – Dampsperrer i eldre bygg, bygd før 2007 vil normalt være dårlige eller ikke-eksisterende. I praksis så slipper den inn en del fuktig luft inn i isolasjonen gjennom hull og sprekker i dampsperren.  Fukten vil normalt luftes ut, men om det ikke skjer så er faren at dampen kondenserer inne i isolasjonen. Dette vannet renner da ned til bunnsvillen som da kan skades.  Det finnes 2 løsninger på dette;
  • bytte ut isolasjonen om du har mulighet. Er fakkene tomme der det skulle ha vært isolasjon kan du få cellulose isolasjon innblåst. Da vil denne suge til seg det kondenserte vannet og holde på det. Senere vil klimaet endre på seg og tørker den ut igjen.
  • Fore ut veggen utvendig med minimum samme tykkelse som veggen. Slik vil fukten kondenseres i den nye isolasjonen og renne ned på utsiden av den bærende bunnsvillen.  Luften kondenserer normalt i det sjiktet av isolasjonen hvor temperaturen blir null grader. 
    
• Isolasjon – det er et gjentagende og stort problem med manglende, dårlig isolasjon eller dårlig utført isolering i mange bygg. Spesielt rundt ventilasjonsrør, ytterdører og vinduer, men også generelt mitt inni veggen.  Dette skaper både fuktproblemer, nedsatt komfort og unødvendige utgifter på varmeutgifter,  Eneste løsning her er å åpne ytterveggene og reparere feilen.  som regel er det enklest og best å gjøres fra utsiden.  Da kan du etterisolere yttervegg med 5cm påforing samtidig, men 7-10 cm er mer vanlig. 
  
• Etasjeskille – I etasjeskille ut mot yttervegg skal isolasjonen ligge samme vei som yttervegg.  Dette fuskes det mye på. Dette merkes best med kalde gulvflater nær yttervegg da den liggende isolasjonen i etasjeskille synker sammen.  Da dannes det et luftsjikt ut mot kantbjelken som er en kuldebro som gjør gulvet kaldt langt innover.   Eneste løsning er innblåsing av isolasjon i gulvet langs med yttervegg oppå den liggende isolasjonen.  

Utvendig vegg

• Vindsperre – Vindsperrens funksjon er først og fremst å sperre for vind inn i isolasjonen. Samtidig skal den puste ut fuktighet som har kommet inn i isolasjonen.  Dernest så brukes den også til å stive av bygget.  Da som plater.  Har det vært brukt plater tidligere så skal du være forsiktig med å gå over til duk.  Bruk fagfolk til denne jobben.  Gjør du en feil her så risikerer du at hele bygget blir skjevt ved neste vindkast eller takras.
  
• Utlekting – Mellom vindsperre og kledning så skal det være et uavbrutt luftsjikt fra veggfot til gesims/utstikks kasse.  Dette for at varmen fra huset skal skaper en skorsteins effekt som tar med seg fukt ut øverst.  For å få til dette så må det brukes stående lekter (kalt sløyfer) utenpå vindsperre. Dette må gjøres på en slik måte at luften kan bevege seg uhindret alle steder på veggen.  Også helt ut til vindus/dørkarmer.  Ved stående kledning så må det først brukes sløyfer for å danne et luftsjikt. Dernest skal det monteres liggende lekter som spikerslag for kledningen.  Min anbefaling er å bruke 23 mm sløyfer for 1 etg bygg og 30 mm for 2 etg bygg.  Jo lengre luften skal bevege seg, jo mer motstand møter den.  Da må man åpne spalten mer for å beholde samme bevegelse av luft. Husk Museband
• Kledning – Til sist så må huset ha kledning. Bruker du stående kledning så må det festes lekter som spikerslag. Jeg anbefaler 36×48 lekt.

Laft eller murhus

På hus som ikke er bygd som bindingsverkshus eller som stender basert hus, som f eks laftet hus eller murhus/klink hus, så er det ikke mulig å etterisolere.   Men i de fleste tilfeller så vil det være mulig å påfore med isolasjon på utsiden av huset.  Etterisolere yttervegg 5cm har vært vanlig lenge, men det er mer vanlig med både 7 og 10 cm i dag.  Det eneste hinderet ofte er at utstikks/gesimskassen er for små.